Home Historie Kabelguttane

Kabelguttane

En av kabelguttane og broren hans satt ofte utenfor vakta til Moss Glasværk, tok livet veldig med ro og fulgte med på om Nes-bussen var i rute.

GUNNAR WALTER RICHTER JOHANSEN/MOSS BYMAGASIN tekst

Publisert i Moss Bymagasin 29.09.2010

Broren dro litt på det ene beinet og var muligens ikke egna til litt mer anstrengende fysisk arbeid slik som Roar M. Sistnevnte var veldig stolt av å være en del av kabelgjengen til Moss Lysverker som foruten å være byens strømleverandør også kunne vært inspirasjonskilde for et abstrakt teaterstykke. Her hadde man mellomledere som knapt åpna vinduet når de sendte tobakksstrålen ut i Fleischersgt, pensjonerte installatører som krevde at visegutten henta tre hele Schous pils hos Anna Larsen og plukka opp grønnsaker på Alby.

Lite velstelt

Tilbake til Roar M. Det ville være en overdrivelse å si at han var fotogen. Kanskje så han ikke aller verst ut på konfirmasjonsbildet, men kombinasjonen av sjelden barbering, vask og tøyskifte, ga en skikkelse som aldri ville ha oppnådd suksess som dørselger. Nå var den samme personen elskverdigheten selv, og det var dypt urettferdig da mødre på Ørejordet ringte driftsbestyrer Finn H og ba ham komme og hente Roar M fordi ungene var redd for’n. Den eneste gangen Roar M kom i konflikt med øvrigheta, var den gangen han kom kjørende med den digre viserguttsykkelen sin i Jeløygata.

I stedet for bil som lå nokså langt utenfor det oppnåelige, investerte Roar M i en ordentlig viserguttsykkel med kørj foran, ballongdekk og dobbel ramme. “Hvem er’e han Roar kjørær for nå ‘a?” spurte folk, men sykkelen var kun til privat bruk. Fram og tilbake på jobben. Hin dag i Jeløygata hadde han lagt den digre spaden sin tversover på bagasjebrettet, skrapa bort i en lastebil, svirra rundt før han tryna i gata. Lastebilsjåføren slengte opp døra, hoppa ut og ble beroliga da han skjønte sammenhengen og så at Roar var i stand til å grave dagen etterpå.

Svært lojale

 Arbeidsstokken med ansvar for kabelgraving var muligens ikke den som var mest opptatt av moter, men det var ingenting i vegen med lojalitet og evnen til å svinge spaden over hodet med stor kraft. Markus Eriksen på sosialkontoret var hovedansvarlig for å integrere disse i arbeidslivet, og Moss Lysverker skal ha ros for at det aldri spurte etter vitnesbyrd, vandelsattest eller medlemskap i avholdslaget da de rekvirerte gravere. Nå skjedde riktignok ett og annet uhell. Ved skjøting av kabler måtte man varme opp både bek og olje i prosessen som foregikk under et stivt, brunt arbeidstelt som var spent over grava. Den gangen et slikt telt brant opp og kun metallknappene og stengene var igjen, ble ansvaret plassert helt og holdet hos den faglærte delen av Moss Lysverker. Kabelgraverne sto et stykke unna og rista på hodet.

Det var naturligvis tungt arbeid, ikke bare å grave, men enda mer å trekke kabelen med håndkraft. For å rytme i trekkinga, sto en mann med ropert og dirigerte rytmen. Den gangen man holdt på nede i Jeløygata, ble to elektrikere satt på som ekstra mannskap. Mannen med ropert satte i gang, og elektrikerne tok spennatak og dro uten at kabelen lea seg i det hele tatt. Da Per J kikka opp, så han kun kameraten og mannen med roperten. Resten av kabelgjengen hadde tatt pause og satt på “Prommen”.

Når man leser jubileumsbøkene til Moss Lysverker, så går det mye på kilowatt, folk som fikk medaljer og pene bilder. Bakenfor skjulte det seg naturligvis en virkelighet som var vanskelig å få med i jubileumsbøker, men som var like interessant og fargerik. En av sjefene som delvis gikk med slips og filthatt, og som hadde rekvisisjonsrett til varebilen, ga klar beskjed til læregutt Per J at “te’ lørdan er’e runden igjen”. Da måtte Per J møte på avtalt sted til avtalt tid. Inspeksjonen av linjenettet starta på apoteket hvor sjefen kjøpte den vanlige mengden med globoid, for så å rulle videre til polet for den obligatoriske akevitten. Dernest gikk turen oppover Helgerødgata til Rambergtoppen. Dette var favorittstedet for ledningsinspeksjonen. “Her er’e fin utsikt, gett”, sa mannen med filthatt nærmest til seg selv og kasta et kort blikk på ledningen for å legalisere kikkinga på båtene på fjorden. Neste stopp var Alby. Hans majestet skipsrederen regjerte i de dager, men filthatten skulle ikke snakke med ham. Han hadde fast audiens hos “jentene på kjøkkenet” hvor han var så populær at de lukka øynene når han snusa diskret i barskapet og smatta litt på godsakene til reder’n. “Her var det mye godt!” sa han hver gang og fikk med seg litt grønnsaker eller en torsk hjem. Nå var vel ikke denne formen for byttehandel verre her enn andre steder, og det er hevet over tvil at kommunerevisjonen ikke brydde seg om småtterier som dette. På Lysverket som alle andre steder i byen var det ofte delt syn mellom mann og kone om hvor mye man kunne drikke uten å komme i faresonen for ikke å komme til himmelen eller skjemme seg ut sosialt. Kriteriene for det siste varierte voldsomt etter øya som så. En trofast sjel på Lysverket var gift med ei kone som hadde beina trygt planta på kristelig avholdsgrunn og som i tillegg bestemte hva mannen burde ha på seg på jobben. Mannen hadde folkevogn, og det vakte oppsikt og beundring hos kollegaene da han nøye forklarte hvordan han hadde klart å fikse støtte for flaska på styrestaget. Det er noe symbolsk over denne episoden og kunne stå som et lysende eksempel på alle norske menn som måtte finne seg i de underligste kroppsstillingner for få seg en liten støyt. Han her lå langstrakt under folkevogna og kona lurte på hvorfor i all verden bilen måtte repareres hver lørdag. uniF406

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here

Must Read

Den gamle skovhytta

Forsker man litt på lokalhistorie dukker det noen ganger opp små perler. Små skildringer eller historier som levendegjør fortiden og fortidsmenneskenes livsførsel.

Herman Dominus lager julegaver til private og bedrifter i Mosseregionen

Herman Karstensen Bugten er en utviklingshemmet gutt på 22 år som har startet sitt enmannsforetak ( Herman...

Rita Westvik åpner Linn Kristin Sørviks salgsutstilling torsdag

Moss Kunst Ramme er rammen om Linn Kristin Sørviks salgsutstilling i Moss. Sørvik er en ung og fremadstormende kunstner fra Karmøy, og...

Komiker fra San Francisco til Standup Moss

- Vi gleder oss veldig til å starte opp på Verket Scene, sier Rune Vold i Standup Moss i forkant av deres...

Hyggelig juleopplevelse med dyrebeskyttelsen

Moss og Omegn Dyrebeskyttelse er en frittstående dyrebeskyttelse i sitt 70ende år, som verken får statsstøtte eller kommunal støtte. Derfor må pengene...