The Addams Family

En skikkelig monsterfamilie får nabotrøbbel med en bygd som bare vil ha «vanlige» beboere i nærheten av seg.

KRIS LESLIE MUNTHE tekst

The Addams Family stammer tilbake til trettitallet som tegneserie og har blitt både filmatisert og produsert for TV-fronten siden da. Den grøssende husholdningen har dermed både sjarmert og underholdt i mange år.

I år blir vi igjen presentert for det hjemsøkte huset med de rare i, nå som animasjonsfilm. Og filmen skiller seg tidvis ut fra mengden både i innhold og form, selv om det også er lenker til, for eksempel, Hotel Transylvania. Tross langt mer groteske familieforhold vel verdt å merke.

Humor for små og store

Filmen starter kreativt med en artig sminkescene av den nærmest adelige Morticia Addams. Humor legges over, og med en hel del referanser kun de voksne får med seg. Det er naturligvis også morsomheter som treffer godt hos yngre seere. De beste scenene er kreative, men det er også en hel del krasj-og-fall-komikk med litt for mye eksplosiver og overdrivelser.

Dette er altså ikke helt på linje med Pixar sine beste animasjonsfilmer som i større grad klarer å levere humor basert på karaktertrekk, popkultur og forsøk på å gjøre narr av samfunnsideer. Noe som er synd, fordi dette er jo tross alt «The Addams Family» – og det burde i teorien være nok materiale å ta av her med bisarre personligheter.

Dette er altså ikke helt på linje med Pixar sine beste animasjonsfilmer som i større grad klarer å levere humor basert på karaktertrekk, popkultur og forsøk på å gjøre narr av samfunnsideer. Noe som er synd, fordi dette er jo tross alt «The Addams Family» – og det burde i teorien være nok materiale å ta av her med bisarre personligheter.

Den som skinner best er den dystre og likegyldige datteren Wednesday Addams. Hele familien er en kontrast til bygda som kaller seg selv «Assimilasjon» – fordi det er best å ikke skille seg ut om man skal bli populær. Men Wednesday treffer definitivt best.

Smått samfunnskritisk

Det er et artig spark mot en samfunnskultur som til dels formidler ensformighet. Men filmen klarer kun å berøre temaet overfladisk. Allikevel er det noen fine tanker her om kulturkrasj, misforståelser og omfavnelse av ulikhet.

Filmen balanserer også godt mellom grøss og humor. De tøffeste og skumleste øyeblikkene blir dratt ut bare så langt at unge seere ikke mister hode og tær i prosessen. Grøss går fort over til komedie, sånn at de reddeste i salen kan puste lettet ut.

Alt i alt, er det en presentasjon av The Addams Family som blir noe kjedelig i lengden. Interessante karakterer og presentasjoner av disse, viker for fart og spenning.

Konklusjon:

Samfunnskritikk og et godt budskap blir kun berørt overfladisk, men forsøket er velkomment. Filmen klarer i hvert fall å balansere grøss med humor slik at de minste i salen ikke mister motet.

Terningkast: 4!

Denne filmanmeldelsen er et samarbeid mellom DetSkjeriMoss og Morsa Tidende. Odeon Kino i Moss, og andre distributører legger til rette for filmvisninger.

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here

Must Read

Takk for oss!

Grunnet manglende inntekter, ser vi i Morsa Tidende oss nødt til å avslutte driften av det som var ment å bli en...

La’ars in memoriam

Nekrolog over Lars Molvig Skrevet av Ken Uggerud Enda en fantastisk personlighet i Rygge har måttet...

NAV-skandalen og EØS

NAV-saken er den mest omfattende skandalen både for innbyggere og tilliten til alle statsmaktene og statsforvaltningen i moderne tid.

Norges nye gitarhelt

I denne artikkelen skal vi ta for oss den personen vi syntes er Norges nye gitarhelt, nemlig Tommy Kristiansen (f. 5. 5....

Frode Alnæs til Eftablues

Moss Bluesklubb har levd med oppbrettede ermer og høyt pågangsmot i en årrekke. Som de berømte perlene på på den like berømte...