Home Uncategorized Steinars julekalender: Luke 1

Steinars julekalender: Luke 1

Steinar Hanson byr på eventyr og utviklende ord i Morsa Tidendes julekalender. Hver søndag i adventstiden, får du en fjerdedel av Steinars eventyr «AlveMagiens ultimate lykkeformel og de tolv alveriks», og alle de andre dager gir den erfarne foredragsholderen deg noe du kan jobbe med for å skape deg et bedre liv. Her er første del av eventyret:

STEINAR HANSON tekst

Langt inne i skogen satt to barn og lekte på gulvet nær sin bestefars bokhylle med mange spennende bøker og andre spennende gamle og rare gjenstander.

De to var Alva og Alvor. De er tvillinger, og denne helgen er de på besøk hos bestefar. De er veldig glade i sin bestefar, for han forteller alltid så mange spennende historier fra gamle gamle dager.

Dette er Steinar. Han har lyst til å bli litt mer nissete, og i tiden fram mot jul, skal vi se om han ikke kan klare nettopp dette. Følg med!

Bestemor er også veldig snill, og hun lager veldig god mat. Aler best liker de nybakte boller med ripssaft eller kakao til. Det kan variere med rips og kakao litt sånn med hvilken årstid det det er. Nå er det vinter og snart jul, så de nybakte bollene blir helt sikkert servert med deilig og varm kakao.

Leken på gulvet er i full gang, det er god musikk i bakgrunnen, lukten av bestemors boller og kakao siver gjennom rommet da Alva titter bort i bokhylla og øynene hennes faller på en gammel bok. En gammel og slitt bok i ekte tykt skinn med gulbrungamle ark og bokstaver fra veldig gamle dager. Den typen som også kan se ut som pynteborder og er supervanskelige å lese.

På boken står det «Alvemagiens ultimate lykkeformel og 12 lure alveriks» Livsopplevelser = Tenke det man vil skal skje + Føle at det skjer + Bestemme seg for å få det til å skje + Gjøre det som skal til for å få det man har bestemt seg for.

Med store øyne ser Alva på Alvor og de begge ser på hverandre og roper ut!!! Bestefar!!! Bestefar!! Se på denne boken. Er den magisk? De to barna stirrer på hverandre igjen med store øyne før de helt på likt snur seg mot bestefar og roper høyt i kor. Bestefar!!! Er denne boken magisk?!!!

Bestefar smiler og ser på de to og sier; Åhhh! Har dere funnet den? Det er en spennende bok som har hjulpet bestefar masse i alle år siden gamledager. Jeg vet ikke helt hvor den kommer fra, men jeg fant den på en stubbe langt inne i skogen. Den lå bare der. Den kunne jo ikke snakke, men det var noe med den som liksom pratet til meg likevel.

– Som sjokoladen i skålen som roper «spis meg», selv om man skal vente til etter middag?

Bestefar ler lett og svarer med smil om munn,

– Ja Alva. Som sjokoladen som roper selv om man ikke har spist middagen sin. Bestefar strekker ut armene og sier, sett dere på fanget mitt nå, så skal jeg fortelle dere noe spennende som jeg har oppdaget med denne boken.

– Det var en gang for lenge lenge siden. På den tiden da nisser og troll gikk blant folk flest. Nisser var nisser liksom og, – troll var troll. Det var ikke mer snakk om det,- sånn var det bare på den tiden, da grøt var grøt og rømmegrøten var av rømme og ikke noe man rømte fra fordi man rett og slett ikke klaret den merksnodige smaken!

Reinsdyrene til nissen glitret av alvesølv og var pyntet med de aller vakreste gullbjeller. Nå er nesten alle reinsdyra på vidda og noen av dem er til og med på feil vidde. Ja bortsett fra de dyra som alvene passer på for nissen. De skinner de! Det var helt fra den gangen da ribba kom fra grisen. pinnekjøttet fra lammet, jule-torsken og lute-fisken var fra fisk fanget ute på de store verdenshav.

– Ja men bestefar, sånn er det jo enda, sa Alvor litt undrende.

– Ja Alvor, men mange av de som vokser opp i dag tror at disse blir ”født og vokser opp i RIMI-hagen”, eller i matbutikken da, humrer bestefar godt før han fortsetter.

– Det var mange forskjellige vesener – vel de er vel der enda på en måte, mumler bestefar tankefullt, og sier, – nå er det jo også fullt av julenisser skogsnisser, fjøsnisser, lurenisser, tusser, tusseladder, og småfolket da, JA! – og så har vi selveste Julenissen selvfølgelig, mumler han videre.

– Hva sier du bestefar, maste de små og dro bestefar utålmodig i skjegget. – Vi kan ikke høre hva du sier når du mumler sånn i skjegget ditt.

– Ååååja, svarte bestefar. Jeg sa bare at… For lang tid tilbake var alvene synlige for menneskene. Menneskene og Alvene levde sammen med tusser og troll, ja og småfolket da! Det folket som lever i skogen på skogbunnen mellom sopp, mose, blåbær og tyttebærlyng. På den tiden hjalp man hverandre og alle var glade og fornøyde. Alle syntes at alle de andre var like fantastiske som seg selv. Alle syntes de var helt ”tipp topp alvehopp” alt sammen. Dersom du noen gang har vært på skogstur, sopptur, bærtur i skogen eller noe sånn, så har du muligens følt at noen har sett på deg. Når du snur deg, så ser du ingen. Det bare er ingen der. Det kan ha vært småfolket eller andre naturvesener som passer på.

Barna stirret måpende på bestefar med øyne som var store som gigantiske planeter.

– De vil deg ikke noe vondt, fortsatte bestefar.  Men de passer på naturen. Det kan vi glede oss over, for det betyr bare at vi får nye og gode opplevelser hver gang vi er ute i naturen. Som eksempel kan man si; Naturfolket synes det er fint at menneskene rydder opp blant alle trærne i skogen, spesielt de som har falt ned og slått seg, men også fordi det blir bedre plass for de store tretoppene til å svaie dansende mellom trærne der oppe mot himmelen. Men når menneskene tar alle trærne, sånn som de gjør med regnskogen mange steder på jorden, men også her i de nordiske skoger hvor skogsarbeidere tar vekk alt på en gang, liker de dårlig. Skogbunnen får da for mye lys og varme på seg, og ingen skygge og fukt fra de store trærne som skygger for dem lenger, noe som gjør dem ”flint hoppandes forfjamsa”. Det liker de dårlig.

Før i ”de gamle fortidsdager” var det ikke noe problem for menneskene som også var en del av naturen på denne tiden. Derfor tok alle vare på sine egne og hverandre, og delte ansvarsoppgavene mellom seg. Og alle sammen syntes at dette fellesskapet var veldig fint. Det var glede, dans og harmoni på en så flott måte at alle følte seg elsket uansett hvem de var og hvordan de så ut.

Sånn er det ikke lenger – det tok slutt og alt ble annerledes. Takket være alle konfliktene som etter hvert oppstod da menneskene bestemte seg for at det var de som var klokest, mest kunnskapsrike, og at det var de som skulle herske over de «gamle alveformlene». Det var jo de som ga alle sammen dette gode hverdagslivet hver eneste dag.

Menneskene bestemte seg, og med hard hånd truet og baksnakket de alle de andre. Alle fikk gjennomgå. De var slemme og fortalte løgner om alver, småfolk, tusser og troll. Ja de fortalte ting som ikke var sant, men bare sludder og pølsevev, til alle de møtte hele tiden. Alle ble uvenner og begynte å bli mistenkelige på hverandre, redde for å bli baksnakket, og det gikk rykter om at noen hadde begynt å bli utsatt for mobbing. Både voksne og barn.

Alle hadde hørt noe av noen andre nede på handletorvet, hvor alle før kunne glede seg over å møtes, nå snakket de alle løgn til hverandre. – Vet du hva som skjedde? Vet du hva han sa? Bla bla blablabla.

En dag, eller egentlig var det en sen høstkveld hvor den som snakket for Alvene innkalte til møte, sammen med han som hadde fått lov å være lederen til Tussene, sammen med Småfolket som hadde ei tuppeliten som leder. De sammen, ja alle sammen, bare bestemte seg for at de skulle bruke den magiske drikken som de i 29 generasjoner hadde båret med seg til det kom en viktig situasjon. En viktig situasjon hvor magien måtte brukes på alle man er glad i, for å verne om seg og sine mot den onde utviklingen som menneskene så ut til å utvikle. Lyset i hjertene deres hadde slukket og de ble skarpe og onde i øynene. Aldri før hadde noen av forfedrene funnet ut at det var viktig nok, men nå, ja nå var det viktigere enn noen gang.

Trollene skulle også være med, men de var så trege at de sprakk når solen stod opp og traff dem. På møtet delte de den magiske drikken mellom seg og alle drakk litt av den, men før de rakk å drikke alt, kom det mennesker. Det trampet og gikk og en av dem, ei skrukkete eldgammel kjerring på sikkert langt over 35 år så ned på dem, hun strakk ut hånden nedover rett mot dem! Redselen føk gjennom dem alle, de stod stive av skrekk og holdt pusten. De stod frosset tilbake, og ingen turte å røre på seg.

Men, til alle sin store overraskelse, så plukket hun bare et blåbær fra busken og trakk til seg hånden igjen. Det hadde virket. De hadde alle blitt usynlige og menneskene kunne ikke lenger plage dem. Alle var fornøyde, og gikk hjem til sine og delte villig vekk av drikken. Siden har denne drikken festet seg til alver og alle andre naturvesener sitt genetiske arvemateriale, med det til følge at de for all fremtid vil være usynlige for menneskene. Det har gjort at de alle sammen lever i en parallelverden hvor menneskene ikke slipper inn.

– Det har de litt godt av, sa gladalven en dag, og da var det rett før han lo seg ihjel.

Menneskene skjønte fort at de var lurt, men syntes det var så vanskelig å innrømme for seg selv, så de syntes det var mye bedre å fornekte for evig tid at dette hadde skjedd. Den dag i dag sier alle mennesker,  i alle fall voksne og gamlinger, at det der med naturfolk bare er noe tull og tøys som man ikke skulle bry seg om. Barna som vokste opp på den tiden måtte høre; «Phu! Du har så livlig fantasi», og «slutt å snakk tull» før man tok dem i ørene og kastet dem i seng.

Det at man har en usynlig venn som bare du ser, eller at du synes at det kjennes ut som det er noen som passer på deg, selv om du tenker at du egentlig er alene, er ikke lett å snakke med voksne om heller, for de sier jo bare at det er fri fantasi og bare tull. Voksne skjønner ikke hvem dette er, og blir redde selv. Det gjør at Alvene har mer tillit til mennesker som er barn og unge enn til de voksne.

Men noen av de voksne er blitt mer og mer barnlige og lekne i sine sinn med årene, så de ser mer og mer, for alvene velger å ha tillit til dem. Alvene måler tilliten til menneskene i hvor godt de behandler hverandre og om de har glede i sine hjerter. De som sier at de er så flinke, vakre, tøffe og søte og best på alt liksom, men som ikke gjør noe godt for andre – dem stoler ikke alvene på. Men de som viser at de er snille, greie, hjelpsomme, glade, lekne, tenker positivt, og ikke minst støtter og hjelper de som føler seg utenfor eller er lei seg på en eller annen måte, de liker alvene, og sånne gode gjerninger gir alvene mer tillitt enn noe annet.

Det er også vært fortalt rykter om at noen mennesker ser alvene, men at de ikke snakker om det til noen, for menneskene blir bare redde for å bli oppfattet som annerledes og ”kling-boll i kokosen”, så de finner på utrolig mange dumme ting å si som; «Du tuller, det er bare den der fantasien din igjen». «Du må ikke tenke på sånne rare ting».

Så de som har begynt å se naturfolket, holder det for seg selv. Og de som sier sånne «dumme ting» viser ikke Alvene seg for, så de får jo på en måte rett de også.

– Ser du dem bestefar, skrek Alvor og Alva i kor. – Gjør du!!!!!? Gjør du!!?

– Ja jeg ser mange svarer bestefar. Det bor 12 stykker på gården her. I oppveksten møtte jeg dem på forskjellige steder i livet mitt.

– Gjorde du? Gispet ungene måpende frem, fulle av beundring over bestefar som kunne snakke med alvene.

– Ja, det kunne være på skolen, jeg fikk et problem, og da dukket en av alvene opp. En alv som kunne hjelpe meg med akkurat det jeg trengte hjelp til. Den gjorde seg synlig for meg og fortalte meg alvetrikset som jeg burde bruke for å løse problemet. I en annen situasjon dukket det opp en annen alv, med et annet triks. Alle er forskjellige, og det virker nesten som om de er flinke på hvert sitt felt alle sammen. –

Kan vi også se dem om vi leser boken bestefar, spurte barna.

– Det har jeg også lurt på, sa bestefar. – Og en gang måtte jeg spørre dem om det samme. De fortalte at de var redde for hva menneskene kunne finne på, så de brukte masse tid på å stole på menneskene før de turte å vise seg. Men når de gjorde det, så viste de seg for dem og kunne hjelpe enda mer.

– Åhhh, sa barna litt skuffet og så ut som to med ”Det var dumt”-utrykket i ansiktet. Bestefar så på dem og fortalte at; uansett om man ser alvene eller ikke, så kan de hjelpe til å bruke de 12 alvetriksene på egenhånd. De vil alltid være med å hjelpe deg med å gi deg mot og styrke på veien. De fortalte at alle menneskene på jord har alvehjelp som kan hjelpe dem på veien, og at den superflinke spesialistalven som man trenger, gjør seg synlig for dem. De sier at de hele tiden prøver å lage gode tanker i hodene på menneskene, som blir sendt til hjertene deres for at menneskene skal bli glade og gode, ja enda mer enn de faktisk er, legger de til.

– Men menneskene stoler ikke på det de kjenner i de gode hjertene sine, og må se det for å tro det. Menneskene kommer en gang til å få lov se alt igjen, fortalte filosofalven meg en gang, sa bestefar. – Men de må gjøre jobben selv, sa alven.

– Hvilken jobb da spurte Alva. – Jo sa Bestefar, gjennom å bli gode og hjelpsomme menneske som ikke bare er glad i alle andre, men også er veldig glad i seg selv. Alvene er veldig opptatt av å fortelle at de som hjelper seg selv får hjelp fra alvene. Det er en misforståelse at man bare skal være snill og god mot andre og ikke seg selv. De tramper og blir sinte og sier at det er leit at mange tror det er feil å tenke litt på seg selv også. Alle menneske-vesener sine sjeler er like viktig. Alle mennesker er supergode og supervakre sjeler som danser på planeten, sier alvene og naturmenneskene. De gleder seg over den gode latteren og de flotte tingene menneskene gjør. De er glade for at mennesket kan si; ”Jeg er god, snill og grei mot både deg og meg». Det er sånn fatt, sier alvene, at de som er glad i seg selv, kan også være mest glad i de andre.

– Hmmmm… Livsopplevelse = Positive tanker + , -, mumlet Alva og så på Alvor. – Såååå KUUULT, sprellet de på fanget til bestefar.

Eventyret om Alva, Alvor, bestefar og alvene, fortsetter neste søndag. God uke!

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here

Must Read

Blueskveld med Feldson Association

Det er på Cafe Røed på Røed Gård på Jeløy det skjer, og datoen er fredag 13. desember. Da er det nemlig klart for en heftig blueskveld...

Steinars julekalender: Luke 5

Ofte møter man glade og lykkelige mennesker, men av og til møter man også på mennesker som oppleves negative og destruktive, og...

Til helgen er det julemarked i Moss

Kirketorget skal fylles av julestemning og glade mennesker førstkommende helg. Gå ikke glipp av byens store julearrangement. ARNE KRISTIAN...

Steinars julekalender: Luke 4

Du har i deg kraften til å forvandle negative følelser og opplevelser til positive følelser og skapende kraft for deg selv og dine...

Førjulstid i kommunene Rygge og Moss

Julen kommer igjen mot oss like fort i år som tidligere. Kaldt og mørkt er det og litt snø har vi fått....